Kunst 18-tallet
18-tallets kunst ble hovedsakelig påvirket av opplysningstiden. Opplysningstiden førte til en eksplosjon av kunstnerisk kreativitet da kunstnere produserte mange former for kunst som portretter, landskap og stilleben. Nye ideer og oppfinnelser forvandlet kunstverdenen og gjorde den mer variert enn noen gang før. I kunsten hadde denne nye kunnskapen en enorm innvirkning på stiler og malingsteknikker. De to mest berømte kunststilene på 18-tallet var rokoko og nyklassisisme. Kunstnere malte ikke bare, men utviklet nye teknikker. Et av de viktigste gjennombruddene var fotorealisme; det hadde en sterk innvirkning på kunstnerne og stilene deres. Samtidskunstnere som Rembrandt og Vermeer malte i en stil kalt "fidelity", som viste det komplette objektet med stor detalj. De prøvde å vise alt inkludert den minste delen. Imidlertid tok de frihet med å overdrive visse funksjoner for å forbedre forståelsen av emnet. For eksempel er Rembrant kjent for sine overdrevne neser som var vanlige i tidens nederlandske samfunn. En annen stil, populær i løpet av 18-tallet, var "ideell". Det innebar å skildre et objekt fritt fra ethvert perspektiv eller spesifikt synspunkt. Disse maleriene avbildet vanligvis mennesker i et rolig og rolig miljø. Objektet ble hevet over enhver følelse av tid og rom. Titian og Raphael var kjent for sin idealisme. Konseptuell kunst begynte å dukke opp i løpet av 18-tallet som et resultat av nye teknikker innen maling. Disse stilene la vekt på aspekter som dekorative mønstre og linjestrukturer i stedet for å vise et objekt fra et bestemt synspunkt eller med detaljert realisme. Mediene som ble brukt av kunstnere ble også mer varierte, med malere som prøvde nye teknikker som olje på metall, i stedet for lerret. Denne teknikken var mer holdbar og ble ikke lett skadet. Kunstnere begynte å eksperimentere med en rekke medier; de begynte også å blande malingsfarger. Den mest berømte formen for kunst i løpet av 18-tallet var rokokkokunst. Det innebar å bruke forseggjorte dekorative design. Malerier i denne stilen ble veldig forseggjort og brukte en rekke farger. Den la vekt på prydplanter i motsetning til de naturalistiske elementene. Kunstnerne la mindre vekt på realistiske trekk, og fokuserte mer på dekorative detaljer som mønstre, rulleverk eller til og med spesielle lyseffekter. Eksempler på store Rococo-artister er Boucher, Watteau og Fragonard. Andre kjente kunstnere inkluderer Jean-Baptiste Chardin, som malte i en stil som "trompe l'oeil" eller "fidelity". Denne teknikken var veldig effektiv for å skape en illusjon av tre dimensjoner på en flat overflate. Realismen til denne malestilen var en endring fra den tradisjonelle stilen som hadde vært i praksis i århundrer.