Egon Schiele
Egon Schiele (1890-1918) var en østerriksk maler som er kjent for sine intense og uttrykksfulle verk. Schiele ble født i Tulln, en by nær Wien, til Adolf og Marie Schiele. Faren hans var jernbaneansatt og moren var hjemmeværende. Schieles barndom var preget av tragedie, da faren hans døde av syfilis da han var bare 14 år gammel, og hans yngre søster døde av influensa da han var 16.
Schiele gikk på kunstakademiet i Wien i en alder av 16 år, men han ble raskt desillusjonert over den akademiske malestilen som ble undervist der. Han var mer interessert i kunstens uttrykksfulle og emosjonelle kvaliteter, og han begynte å utvikle sin egen unike stil.
I 1915 giftet Schiele seg med Edith Harms, en ung kvinne fra en velstående familie som også var interessert i kunst. Paret hadde et turbulent forhold, men de forble sammen til Schieles død.
Schiele ble påvirket av en rekke artister, inkludert Gustav Klimt, Vincent van Gogh og Edvard Munch. Teknikken hans var preget av dristige linjer, forvrengte figurer og en intens følelsesmessig uttrykksevne. Schieles arbeid omhandlet ofte temaer som seksualitet, dødelighet og menneskelig form.
Schieles kunstneriske karriere ble avkortet da han døde av spanskesyken i 1918, 28 år gammel. Til tross for sitt korte liv satte Schiele et betydelig fotavtrykk i kunstverdenen, og inspirerte fremtidige generasjoner av kunstnere med sin dristige og uttrykksfulle stil.
Her er Schieles 5 viktigste malerier:
-
"The Self-Seers" (1911) - Dette maleriet viser to skikkelser, en mann og en kvinne, som står rygg mot rygg med lukkede øyne. Maleriet er en utforskning av det indre selvet og det underbevisste sinnet.
-
"Dead Mother" (1910) - Dette maleriet er en dypt emosjonell skildring av Schieles mor etter hennes død. Maleriet er rått og visceralt, og viser smerten og angsten som Schiele følte ved tapet av moren.
-
"Sittende kvinne med bøyd kne" (1917) - Dette maleriet viser en kvinne som sitter på en stol med kneet bøyd, armene viklet rundt benet. Maleriet er en studie av den kvinnelige formen, og viser Schieles interesse for menneskekroppen og dens ekspressive potensial.
-
"Portrett av Wally Neuzil" (1912) - Dette maleriet er et portrett av Schieles elsker og muse, Wally Neuzil. Maleriet er kjent for sin intense følelsesmessige uttrykksevne og sin dristige, grafiske stil.
-
"The Embrace" (1917) - Dette maleriet viser to nakne figurer låst i en omfavnelse, kroppene deres flettet sammen. Maleriet er en feiring av menneskelig seksualitet og skjønnheten i den menneskelige formen, og det er et av Schieles mest kjente verk.