historisme
Historisme, også kjent som neo-klassisisme, er en kunstbevegelse som utviklet seg på slutten av 19-tallet. Det representerer en reaksjon mot romantikk og realisme. I stedet for å skildre scener fra det virkelige liv, prøvde historistiske malere å representere idealiserte scener som ble sett på som typiske for deres valgte periode eller sted. Hensikten med historistiske kunstnere var å lage malerier som definerte deres tid. Hensikten deres var også å få fram essensen av en periode, spesielt ved å bruke dens populære bilder. Valget av emne styres av intensjonen om å vise hvordan livet pleide å være som i en valgt periode. Det ble ikke forstått som en nøyaktig fremstilling av virkeligheten, men snarere en måte å understreke kunstneriske kvaliteter på. Det var ment å være en idealisert versjon av emnet. Historismen dukket opp i Frankrike og Tyskland mellom 1817 og 1830. De ledende historistiske malerne var David, Delacroix, Corot og Courbet fra Frankrike og Cornelius, Runge, Overbeck og Gerhard fra Tyskland. Historiske malerier ble gjort for å imponere seerne gjennom bruk av farger, detaljer og symbolikk. De skildret ofte scener fra gresk mytologi eller brukte bibelske referanser. Selv om historismen hovedsakelig er en kunstbevegelse som inkorporerte maleri, inkluderte den også skulptur (leireobjekter) og arkitektur. Historisme kunne betraktes som den første internasjonale kunstbevegelsen, da det var en vanlig stil for kunstnere fra forskjellige nasjoner å tilpasse seg. Dette er fordi de mer populære kunstnerne i en viss tid skaper et nytt bilde for å representere den perioden. Etterpå begynner andre kunstnere å innlemme disse stilene i sitt eget arbeid. Historismen var aldri ment å bli tatt som en nøyaktig skildring av virkeligheten. Det var snarere et middel for abstraksjon og impresjonisme som la vekt på kunstneriske kvaliteter i stedet for å prøve å vise detaljer om et emne.