klassisisme
Klassisisme er en vestlig kunstbevegelse som primært var basert på gamle greske og romerske stiler og lånte tungt fra renessansen. Den favoriserte klassiske idealer om skjønnhet, fornuft, formalitet, balanse, harmoni og orden; den la vekt på ideelle menneskelige proporsjoner. Klassismen stolte på tilbakeholdenhet i bruken av farge, proporsjon og skala. Det ble ofte representert av figurer som var i ideell form, svært detaljerte og naken. Klassisisme var en reaksjon mot barokkunsten og dens bruk av farge, bevegelse, sensualitet og dramatiske gjenstander. I klassismen ble farger ofte brukt for å representere harmoni og orden. Klassisismens sentrale fokus var på menneskekroppen og dens proporsjoner. Den brukte elementer av arkitektur, skulptur og maleri for å representere naturen gjennom menneskekroppen. Klassisisme var den dominerende kunstbevegelsen i den vestlige sivilisasjonen frem til romantikerperioden. Perioden av klassisisme ble preget av dominansen av fornuft og logikk. Kunstnerne forsøkte å skildre skjønnhet i maleriene sine uten følelser eller lidenskap, for å formidle en følelse av ro og harmoni. Klassiske kunstnere ønsket å uttrykke sine egne tanker og fange den grunnleggende essensen av ting i stedet for å kopiere eller bare skildre gjenstander slik de ble observert. Stilen var formell og presis, men manglet følelser og bevegelse. Den grunnleggende kjernen i den klassisistiske bevegelsen var troen på at kunsten skulle skildre naturen for å utdanne og forbedre mennesker. På slutten av 17-tallet begynte klassismen å spre seg fra Nord-Europa, spesielt Frankrike, til alle andre deler av Vest-Europa.